Det Norske Akademis Ordbok

utsvevelse

utsvevelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utsvevelsen, utsvevelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utsvevelsen
ubestemt form flertall
utsvevelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til foreldet utsveve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
rangel, særlig med overdrevent alkoholinntak og seksuell utskeielse
SITATER
  • [overdreven luksus] er virkelig like godt utsvævelse på sin måte som drik er det på sin
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 19 1883)
  • kønslig utsvævelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 252)
  • vellevnet og udsvævelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 144)
  • baronens utsvevelser hadde merket henne for livet med syfilis
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)