Det Norske Akademis Ordbok

utsnakke

utsnakke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd snakke
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 snakke ut
; snakke ferdig
EKSEMPEL
  • de fikk ikke utsnakket
     | ikke snakket, drøftet ferdig
UTTRYKK
være utsnakket
1 
ha snakket ferdig
; ikke ha mer å snakke om
 | jf. torprata
2 
om emne, tema
 være uttømt, utdebattert