utsiktsplass substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK plass som det er utsikt fra | jf. utsiktspunkt SITATER [gresset] var gnisset vekk på alle utsiktsplassene (Gunnar Larsen I sommer 59 1932) jeg sto på utsiktsplassen og vinket da båten gled utover (Toril Brekke Aske 294 1999)