utroverdighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utroverdigheten, utroverdigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utroverdigheten
ubestemt form flertall
utroverdigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utroverdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK