utro substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter tysk Unglaube; jf. prefikset u- og tro BETYDNING OG BRUK sjelden mangel på (religiøs) tro | jf. vantro SITAT utro og viten (Dagbladet 1949/241/3/2–4)
