Det Norske Akademis Ordbok

utposning

utposning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utposningen, utposinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utposningen
ubestemt form flertall
utposinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til pose ut; se pose; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å pose(s) ut
2 
det utbulnende partiet av noe som er utposet, oppsvulmet
EKSEMPEL
  • utposning på hovedpulsåren
SITATER
  • man kan knapt kalle det en spore i det hele tatt, det er nærmest en utposning
     (Knut Fægri Norges planter II 213 1960)
     | jf. spore
  • de såkalte sjøene omkring byen er egentlig bare utposninger på elva Mincio
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 268 1997)
  • en hemoroide er en åreknute i rumpa, og den fremstår som en ballongaktig, blålilla utposning
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Den nye Gleden med skjeden 236 2023)