utnørding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utnørdingen, utnørdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utnørdingen
ubestemt form flertall
utnørdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tnøriŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt útnyrðingr
BETYDNING OG BRUK