utlese
verb
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
lese, tyde ut (av tekst, ord e.l.)
| jf. uttale
SITAT
-
hateka ble sikkert utlest hæiteka(Viking XVI 105 Carl Marstrander)
2
i adjektivisk perfektum partisipp
utlest
lest helt til slutten
; lest ut
SITATER
-
[den hebraiske bibel] der blir aldrig udlæst
-
kaste bøker som er utlest