uting
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; utinget, utinger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
utinget
ubestemt form flertall
utinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
heslig, motbydelig person, dyr eller skapning
| jf. udyr
SITATER
-
de smaa livløse utinger … fyldte ham med uendelig motvilje
-
han hadde altid syntes at nyfødte barn var nogen stygge utinger at se paa
-
det hørtes litt rart at utinget skulde dra tilskogs midt på natta| bikkja