utilbørlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utilbørligheten, utilbørligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utilbørligheten
ubestemt form flertall
utilbørligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av utilbørlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være utilbørlig
2
litterært
utilbørlig handling eller ytring
SITATER
-
vel kunde denne menigheten likesom andre fortjene et tugtende ord for en og anden utilbørlighet, som gik i svang
-
[hun] begikk den utilbørlighet å slå kiler inn i mannlige bastioner