utifra
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
usedvanlig
; merkverdig
; aparte
SITAT
-
[et navn] som er temmelig utifra
2
dialektalt, som forsterkende adverb
overordentlig
; overmåte
| jf. ut-
SITATER
-
det måtte ha vært et utifra stort dyr
-
en rent utifra braavakker jente