Det Norske Akademis Ordbok

utid

utid 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av tid
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i utide
 (med gammel dativ av tid)
1 
i en tid, på et tidspunkt som er utenfor det sedvanlige, som ikke passer, er uheldig
  • i tide og utide
     | jf. tid
  • det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide
     (2 Mos 23,26; 2011: miste barn)
  • i utid skal trold dræbes
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 146)
  • grenes frugt i utid brækket
     (Henrik Ibsen Digte 142 1875)
  • sagtens jeg i utid kommer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 101)
  • hans hustru blev lagt i utid paa kirkegaarden, fordi hun græmmet helsen av sig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 183)
  • [pasienten] laget aldrig bry og styr i utide
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 275)
  • [matmoren gav dem] godt øl i utide
     (Sigrid Undset Korset 436 1922)
  • hun maatte reise i utide
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 29)
  • [han] snuste først litt utenfor stuedøren, for å være sikker på at han kom i utide og til fortred
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 167 1964)
  • [den lille gutten hadde] blitt vekket i utide, og ikke hadde han fått mat
     (Anne-Cath. Vestly Aurora i blokk Z 13 1966)
2 
foreldet
 på et tidspunkt som ikke svarer til avtale, kontrakt e.l.
  • gå fra tjenesten i utide
     | før faredag, før kontrakten er utløpt
  • det vederstyggelige menneske skal jages fra mit hus i denne dag, uden attest og i utid
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 134 1916)