Det Norske Akademis Ordbok

uthenge

uthenge 
verb
Informasjon
BØYNINGuthengte, uthengt, uthenging
preteritum
uthengte
perfektum partisipp
uthengt
verbalsubstantiv
uthenging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også uthengning
BETYDNING OG BRUK
1 
i adjektivisk presens partisipp
 
uthengende
 som henger utover
2 
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 henge ut, ute i det fri
; henge (noe) opp foran butikk, hus e.l. (f.eks. som tegn, reklame)
 | jf. uthengsskilt
SITAT
  • en uthængt kjøkkenlampe
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 22)
3 
henge (noe) fullt (med gjenstander, varer e.l.)
SITAT
  • hylder og skuffer fulde, taket uthængt med varer
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 31 1915)
4 
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 henge ut
; gjøre narr av
; rakke ned på
SITATER
  • [brødrene] er blitt utpekt og uthengt som ansvarlige for drapet
     (Morgenbladet 1959/187/1/2–3)
  • det er ikke det grann morsomt å bli uthengt som så å si uduelige eller ubrukelige
     (Dagbladet 1963/60/10/6)