Det Norske Akademis Ordbok

utgravning

utgravning 
substantiv
BØYNINGen; utgravningen, utgravninger
VARIANTutgraving
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til utgrave, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utgrave(s)
SITAT
1.1 
utgravet fordypning e.l.
2 
foreldet
 det å utgrave
; det å gravere, utskjære, risse inn
2.1 
noe som er utgravet, utskåret
; gravering
SITAT
  • de, som udgrave signeters udgravninger
     (Sir 38,30; 1988 omskrevet)
3 
især arkeologi
 det å utgrave(s)
; gravearbeid for å avdekke fortidslevninger
SITATER
  • udgravninger under ledelse af Mariette Bey, Khedivens øverste egyptolog
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 298)
  • de interessante utgravninger i Kirkehellaren
     (Nationen 1937/170/6/3)
3.1 
sted, område hvor fortidslevninger graves eller er gravet ut
EKSEMPEL
  • turister besøker utgravningene i Pompeii