Det Norske Akademis Ordbok

utetid

utetid 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
klokkeslett som avgrenser hvor lenge noen (særlig barn og ungdom) får lov til å være ute om kveldene
; innetid
SITATER
  • fordi hun ikke husker, er fraværende, kan man si: du lovet i går. En bukse, nye sko, ny utetid, å bli hentet, bragt og hun tør ikke annet enn å holde det, for hun vil være en pålitelig mor
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 67 2000)
  • stå på når det gjelder å kjøre og hente barna og hold på utetidene
     (Raumnes 28.08.2008/4)
2 
tid, tidsrom da man er (mye) ute
SITATER
  • det er sommer og utetid, men rundt om i byens etablissementer er det allikevel trangt om plassen
     (Aftenposten 30.07.1985/38)
  • ungene i familiebarnehagen har utetid mellom klokka ti og ett på formiddagen
     (Nordlys 02.11.1994/14)
  • sommerhalvåret er utetid, mens vintermånedene fylles med skrivearbeid [for feltbiologen]
     (fosna-folket.no 18.10.2020)