Det Norske Akademis Ordbok

uterlighet

uterlighet 
substantiv
BØYNINGen; uterligheten, uterligheter
ETYMOLOGI
avledet av uterlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 det å være uterlig
SITATER
nå sjelden
 uanstendig, seksuelt utsvevende handling
SITATER
  • [jeg] gik hen for at see de virkelig excessive og for et sædeligt ungt menneske utrolige uteerligheder, som den bekjendte horevært, prinds Kjøraus i Ulkegaden og hans nymfer udførte, naar man betalte dem noget og trakterede med en forsvarlig bolle punsch
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 142)
  • allehaande kruditeter og uteerligheder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 28)
  • Afrodite-festens uterligheder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 367 1873)
  • drik og uterlighed
     (Vilhelm Krag Stenansigtet (1930) 69)
  • naar man kan resikere slik uterlighet, faar man trang til at forlange at dere bare skal lystre
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 122)