uteligger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ligger
BETYDNING OG BRUK
person uten fast bopel som ligger ute om nettene
| jf. også (med annen betydning) utligger
SITATER
-
jeg ferdedes på gater og brygger sammen med uteliggere(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1937/41/3/5)
-
uteliggerne holder på å fryse ihjel(Aftenposten 1946/26/2/6–7)
-
jeg [må] ha et bad for ikke å virke som en uteligger
-
som hjemløs har man sjelden med seg utstyr, dyner, pledd eller liggeunderlag, til forskjell fra uteliggeren, som oftere har mer eller mindre provisorisk sengetøy, kanskje et telt, noen pappesker eller en sovepose gjemt vekk i en busk eller på et annet skjulested(Nikolai Torgersen Gater jeg har levd 91 2025)