uteligger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ligger
BETYDNING OG BRUK
person uten fast bopel som ligger ute om nettene
| jf. også (med annen betydning) utligger
SITATER
-
jeg ferdedes på gater og brygger sammen med uteliggere(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1937/41/3/5)
-
uteliggerne holder på å fryse ihjel(Aftenposten 1946/26/2/6–7)
-
jeg [må] ha et bad for ikke å virke som en uteligger