utelatelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utelatelsen, utelatelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utelatelsen
ubestemt form flertall
utelatelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å utelate(s)
2
noe som er utelatt
SITATER
-
den mest talende utelatelsen i beskrivelsen av denne rettstjeneren og protokollføreren [i romanen Frihetens øyeblikk] som minner så sterkt om den historiske Bjørneboe, er en kvinne(Tore Rem Født til frihet 211 2010)
-
jeg fikk det for meg … at de snakket så langsomt for å dekke over alle hullene, alle utelatelsene(Stig Sæterbakken Besøket LBK 2006)