utblåse
verb
BØYNINGutblåsning,
utblåsing 
verbalsubstantiv
utblåsning,
utblåsing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utblåst og utblåsning
BETYDNING OG BRUK
sjelden, unntatt i adjektivisk perfektum
partisipp og som verbalsubstantiv
blåse ut