utange
substantiv
BØYNINGen; utangen, utanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utangen
ubestemt form flertall
utanger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt útangi 'urolig, ufredelig kar'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
støyende, urolig menneske
; uskikkelig, skrikende unge
SITATER
-
det var altid de værste utangerne, som gjorde det, de som djævelen hadde rigtig faat magt med
-
[ungen] tedde sig som en utange