Det Norske Akademis Ordbok

utagerende

utagerende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av utagere
BETYDNING OG BRUK
om person eller oppførsel
 voldsom og uten hemninger
; på en måte som vekker oppmerksomhet
 | motsatt innagerende
EKSEMPLER
  • utagerende oppførsel, festing
  • utagerende barn
SITATER
  • hun er utagerende og snakker mye og høyt
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • rusa ungdom i utagerende virksomhet
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 87–88 2012)
  • [mannen] ble bortvist fra Moss sentrum fordi han var utagerende, og dessuten kranglet med vakter på et utested
     (moss-avis.no 01.03.2015)