utagerende
adjektiv
ETYMOLOGI
presens partisipp av utagere
BETYDNING OG BRUK
om person eller oppførsel
voldsom og uten hemninger
; på en måte som vekker oppmerksomhet
| motsatt innagerende
EKSEMPLER
-
utagerende oppførsel, festing
-
utagerende barn
SITATER
-
hun er utagerende og snakker mye og høyt
-
rusa ungdom i utagerende virksomhet(Nils Gullak Horvei Følg meg 87–88 2012)
-
[mannen] ble bortvist fra Moss sentrum fordi han var utagerende, og dessuten kranglet med vakter på et utested(moss-avis.no 01.03.2015)