usus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ususen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ususen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´sus]
ETYMOLOGI
fra latin usus 'bruk', avledet av uti 'bruke, benytte'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
vanlig bruk
; sedvane
2
språkvitenskap
vanlig språkbruk
; allmenn språkvane
EKSEMPLER
-
bruke et ord i strid med usus
-
uttaleangivelsene i NAOB bygger på usus
SITAT
-
sosial usus kan la adjektivet kritisk bli uttalt dels med kort, dels med lang vokal i første stavelse(Farmand 1969/4/36/2)