Det Norske Akademis Ordbok

ustøhet

ustøhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ustøheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ustøheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ustø med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være ustø
; manglende støhet, stabilitet
manglende støhet i ferdighet, kunnskap e.l.
SITATER
  • ustøhed i tankegangen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 291)
  • [han ledet symfonien] uten støtte av partitur og uten spor av ustøhet
     (Nationen 1939/17/2/7)
manglende punktlighet, pålitelighet
SITAT
manglende støhet, jevnhet eller fasthet