Det Norske Akademis Ordbok

ustraffet

ustraffet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLustraffede
flertall
ustraffede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av straffe
BETYDNING OG BRUK
1 
især jus
 ikke straffet
EKSEMPEL
  • den anklagede er tidligere ustraffet
SITATER
  • i våre dager finner vi oss ikke i at folk ustraffet kan gå løs på vår person
     (Tromsø Stiftstidende 1936/104/4/1)
  • den unge generasjonen ser at korrupsjon gir gevinster og er ustraffet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
2 
som ikke blir straffet eller risikerer straff
SITAT
  • ustraffet lar [Herren] aldri den skyldige være
     (Nah 1,3; 2011: Herren unnlater ikke å straffe)
3 
som ikke pådrar seg, utsetter seg for skade, ubehagelige følger
EKSEMPEL
  • et folk kan ikke ustraffet leve over evne
SITATER
  • sligt tør ingen mand sige dig ustraffet paa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 84)
  • at lade vedkommende sidde for sig gjør portrætmaleren aldrig ustraffet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 332)
  • man oppfører seg ikke ustraffet som kulturpolitiske bolsjeviker
     (Agnar Mykle En flodhest på parnasset 66)
  • dette var ikke folk man provoserte ustraffet
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
4 
som adverb
 uten å straffes, lide for det
SITAT