Det Norske Akademis Ordbok

usnakket

usnakket 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLusnakkede
flertall
usnakkede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av snakke
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 som man venter på en anledning til å få sagt
 | jf. usagt, utalt
SITAT
  • [han] satt og hadde noe usnakket
     (Ernst Orvil Hvit uro 125 1937)
2 
uoppgjort
SITATER
  • han hadde litt usnakket med ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 85 1920)
  • vet du om noen av gjestene i selskapet den kvelden hadde noe usnakket med Katrine?
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 136 2000)
UTTRYKK
ikke ha noe usnakket med noen
ikke ha interesse av å snakke med noen
  • jeg har intet usnakket ord med dig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 104)
  • [de syntes] ikke de havde noget usnakket med bamsen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 31 1903)
     | hadde ikke lyst til å gi seg i kast med
  • – Jeg har ingenting usnakket med Magne, sa Hilde. – Hva skal han her?
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 142 2003)