usannferdighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; usannferdigheten, usannferdigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
usannferdigheten
ubestemt form flertall
usannferdigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av usannferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være usannferdig
; løgnaktighet
; usannhet
SITAT
-
[han har] forgiftet sine egne barn i usandfærdighed og forstillelse
2
om ytring, påstand e.l.
det å være usannferdig
; usannhet
SITATER
-
i sin usannferdighet overgår [Nils Grams selvbiografi] selveste Hannibal von Løwenschilds
-
denne åpenlyse usannferdighet