Det Norske Akademis Ordbok

uromoment

uromoment 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd moment
BETYDNING OG BRUK
noe som forårsaker eller kan forårsake uro
; uroelement
SITATER
  • støy av barn og dermed beslektede uromomenter
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 32 1949)
  • John Krog var en desidert ener av utespillerne og var et stadig uromoment for Lislebys forsvar
     (Arbeiderbladet 06.05.1963/sportsbilaget/2)
  • fortidens hemmeligheter blir et levende uromoment i nåtiden
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsen 169 1981)
  • et uromoment i de lune villahagene
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 49 1988)