urokkelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å stå fast, ikke kunne flyttes på
SITAT
-
fjellenes urokkelighet
2
om person eller holdning
det å være urokkelig, ikke til å endre på
SITATER
-
den eldre Cato [kom] ofte til mere å skade enn gavne sitt parti ved sitt stivsinn og sin urokkelighet
-
hun så ut som en fjellvegg i sin urokkelighet, noe forvitret og noe tyriaktig
-
denne majestetiske urokkeligheten