urnordisk
substantiv
BØYNINGen / et; urnordisken 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
urnordisken
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
substantivering av urnordisk (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
fellesnordisk språk som de senere nordiske språkene nedstammer
fra, og som er belagt i runeinnskrifter fra ca. 200–700 e.Kr.