Det Norske Akademis Ordbok

urgere

urgere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLurgerte, urgert, urgering
preteritum
urgerte
perfektum partisipp
urgert
verbalsubstantiv
urgering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urge:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk urgieren, fra latin urgere, grunnbetydning 'trenge, trykke, støte frem'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 legge (for sterk) vekt på
; tillegge (for) stor betydning
; presse
SITATER
  • at urgere saa stærkt ordet digter fører ikke til klarhed
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid II 70)
  • [man bør] ikke urgere de gamle observasjoner som er gjort uten kompass og kronometer
     (Dagbladet 1937/253/12/5 Emil Smith)