urfremførelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til urfremføre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å urfremføre(s)
| jf. uroppførelse
SITAT
-
[Mozarts Klaverkonsert, C-dur, KV 467] ble mottatt med stor begeistring allerede ved urfremførelsen(Bergens Arbeiderblad 1968/215/3/6)