Det Norske Akademis Ordbok

urettelig

urettelig 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ure´t:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt úréttligr; jf. rettelig og prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 urettmessig
; med urette
SITATER
  • dette gods er det eneste, som jeg for Gud ved urettelig at besidde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 90)
  • i seks år har jeg urettelig båret kongenavn
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 15 1872)