Det Norske Akademis Ordbok

uredelighet

uredelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uredeligheten, uredeligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uredeligheten
ubestemt form flertall
uredeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uredelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være uredelig
; uærlighet
; bedrageri
SITATER
  • seen red’lighed er reen ured’lighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 44)
  • du vil sige, at jeg af vore bøger kan bevise at ingen uredelighed har fundet sted?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 134 1877)
  • uredeligheten overfor Stortinget
     (Ragnar Frisch Politikk i pakt med fremtiden 43 1965)
  • plagiat regnes som en av de alvorligste formene for vitenskapelig uredelighet
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 88 2015)