ureddhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ureddheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ureddheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være uredd
; mot
SITATER
-
de egenskaper, som vi sætter mest pris paa hos det offentlige livs mænd: fasthet, urædhet og humør(Aftenposten 11.09.1925/1)
-
han viste sin ureddhet ved å opptre verre enn han var