uopprettelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uopprettelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være uopprettelig
2
noe som er uopprettelig
SITATER
-
hennes ville rop runger i bevisstheten min som en desperat advarsel … om sammenbrudd, om overgrep og om uopprettelighet
-
det er en følelse av skammelig uopprettelighet som skyller konvulsivisk gjennom ham(Per Qvale Trabant 464 2013)