Det Norske Akademis Ordbok

unote

unote 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; unoten, unoter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unoten
ubestemt form flertall
unoter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form unode, dannet som motsetning til eldre dansk noder (flertall) '(tillærte, dårlige) manerer' (trolig samme ord som note); jf. prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
(mindre) uvane
EKSEMPEL
  • plukke av noen unotene
SITATER
  • [hun sprang] 30 aar forud for sin tid i unoder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 88)
  • en emanciperet kvindes unoder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 264)
  • unoter altsammen, som De nok vokser fra
     (Hans E. Kinck Ungt folk 244 1924)
  • han la seg til unoter. Stemmen fikk et affektert tonefall
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 95 1990)