Det Norske Akademis Ordbok

unote

unote 
substantiv
BØYNINGen; unoten, unoter
ETYMOLOGI
dansk form unode, dannet som motsetning til eldre dansk noder (flertall) '(tillærte, dårlige) manerer' (trolig samme ord som note); jf. prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
(mindre) uvane
EKSEMPEL
  • plukke av noen unotene
SITATER
  • [hun sprang] 30 aar forud for sin tid i unoder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 88)
  • en emanciperet kvindes unoder
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 264)
  • unoter altsammen, som De nok vokser fra
     (Hans E. Kinck Ungt folk 244 1924)
  • han la seg til unoter. Stemmen fikk et affektert tonefall
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 95 1990)