Det Norske Akademis Ordbok

ungarer

ungarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ungareren, ungarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ungareren
ubestemt form flertall
ungarere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o´ŋgarər], [oŋga:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ungarn med suffikset -er; jf. også ungar
BETYDNING OG BRUK
innbygger av, person fra Ungarn
 | jf. madjar
SITATER
  • de bøhmer og ungarer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 304)
  • [han er] østerriker, ja det vil si ungarer egentlig
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 57)
  • det eneste jeg … vet om ungarere er at de spiser gulasj og galopperer på villhester over slettene
     (Tove Nilsen G for Georg 212 1997)