Det Norske Akademis Ordbok

underst

underst 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u´n:ərst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk unterst, superlativ av adjektivet untere, unter 'nedre', til preposisjonen unter 'under'; jf. undre
BETYDNING OG BRUK
1 
som adjektiv
 som er (står, ligger) nederst, lavest (i forhold til noe annet)
SITATER
  • nissen titter frem af og til over den underste stalddør
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 488)
  • tallene i de fire underste linier
     (Eilert Sundt Om Piperviken og Ruseløkbakken (1968) 38)
  • [veien går] nær indunder fjeldenes underste styrtninger
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 101 1858)
  • den underste stokken og grundmuren [i stuen]
     (Sigrid Undset Kransen 54 1920)
  • oretrærnes underste grener var lysegraa av slam
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 116)
2 
som adverb
 lengst nede
; nederst
SITATER
  • en ørn boer øverst, jeg underst, under granens arme
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 116)
  • lyden av vand fyldte aldeles luften over bygden – underst tonet elvens stride sus
     (Sigrid Undset Korset 7 1922)