Det Norske Akademis Ordbok

underlåve

underlåve 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
nederste, underste del av låve, rom under låve (brukt til oppbevaring av korn, høy e.l.)
 | jf. stall-låve
SITATER
  • han [har] liggende sikkert ti tønder renkastet [korn] paa underlaaven
     (Hans Aanrud Fortællinger I 155 1923)
  • i underlaaven var det sikrest [å gjemme konjakkflasken]
     (Olaf Gulbransson Det var engang 20 1934)
  • hun klatret inn på underlåven og så på ham gjennom en sprekk i gulvet
     (Ernst Orvil Hvit uro 46 1937)