underholder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; underholderen, underholdere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underholderen
ubestemt form flertall
underholdere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ərhålər]
ETYMOLOGI
avledet av underholde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
forsørger
2
person som underholder, har som yrke å underholde
SITAT
-
den kjente sangeren og underholderen Per Asplin(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)