Det Norske Akademis Ordbok

underhold

underhold 
substantiv
BØYNINGet; underholdet
UTTALE[u`n:ər-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til underholde
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold
 det å underholde, forsørge noen
; forsørgelse
SITAT
1.1 
det som er nødvendig til livets opphold
SITATER
  • John Kurts barn måtte ha tilstrækkeligt underhold
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 216)
  • [vi har] hentet alt fornødent underhold fra dette overflødige landskab
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 434 1873)
  • Oline krevde underhold av det offentlige
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • hun [mottok] faste bidrag til sitt underhold fra sin rike bror
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • Friedrich Wilhelm greide å skaffe penger og underhold til hæren ved å skrive ut en skatt
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
foreldet
 opprettholdelse
 | jf. underholde
SITAT
  • [slutte kontrakt] om underhold av Englandsruten
     (Tidens Tegn 1929/140/1/2)