underhold
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; underholdet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
underholdet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ər-]
ETYMOLOGI
til underholde
BETYDNING OG BRUK
1
især om eldre forhold
det å underholde, forsørge noen
; forsørgelse
SITAT
-
uhyre summer anvendtes både av keisere og private til underhold av fattige barn
1.1
det som er nødvendig til livets opphold
SITATER
-
John Kurts barn måtte ha tilstrækkeligt underhold
-
[vi har] hentet alt fornødent underhold fra dette overflødige landskab
-
Oline krevde underhold av det offentlige(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
-
hun [mottok] faste bidrag til sitt underhold fra sin rike bror(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
Friedrich Wilhelm greide å skaffe penger og underhold til hæren ved å skrive ut en skatt(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
foreldet
opprettholdelse
| jf. underholde
SITAT
-
[slutte kontrakt] om underhold av Englandsruten(Tidens Tegn 1929/140/1/2)