underdog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; underdogen, underdogs 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underdogen
ubestemt form flertall
underdogs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø´ndərdåg]
ETYMOLOGI
fra engelsk underdog, grunnbetydning 'hund som ligger under for en annen
hund i kamp'
BETYDNING OG BRUK
2
person som er offer for sosial undertrykkelse eller urettferdighet,
mobbing e.l.
; taper
SITATER
-
underdog, forfulgt, outsider etcetera
-
en «underdog» [er] avhengig av elitens verifisering av vedkommendes rang i systemet