umedgjørlig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[umedjø:´rli], [u:`medjørli]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av medgjørlig
BETYDNING OG BRUK
1
om person, dyr
ikke (eller lite) medgjørlig eller føyelig
; vanskelig å ha med å gjøre
; vrang
SITATER
-
[Isak var ikke] saa umedgjørlig længer som før
-
fingrene hans var frosne og umedgjørlige(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2
om gjenstand, situasjon e.l.
vanskelig å behandle, greie eller mestre
SITATER
-
saadanne fakta er saa forbandet umedgjørlige
-
mange steder var isen yderst umedgjørlig