Det Norske Akademis Ordbok

ulovlighet

ulovlighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ulovligheten, ulovligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ulovligheten
ubestemt form flertall
ulovligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ulovlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være ulovlig
; manglende lovlighet
SITAT
2 
ulovlig (eller lovløs) tilstand
; ulovlig fremferd, handling
 | jf. lovløshet
SITATER
  • de ulovligheder, der havde vakt almuernes forbitrelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 171)
  • gøre en ende på ulovligheden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 129)
  • [han ville ikke] dyppe den yderste spids af sin finger i nogetsomhelst, hvori der var gjemt en ulovlighed
     (Alexander L. Kielland Sne 28 1886)
  • ventelig hadde Erlend indlatt sig paa nogen ulovligheter
     (Sigrid Undset Husfrue 419 1921)
  • det var … som han hadde moren med på ulovligheter
     (Johan Borgen Lillelord 112 1955)
  • de [har ikke] begått noen ulovligheter akkurat der og da
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)