Det Norske Akademis Ordbok

ulovendes

ulovendes 
adverb, adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTulovende
ETYMOLOGI
annet ledd trolig presens partisipp av love, jf. gammelsvensk olovandis, svensk olovandes; jf. også uloves, norrønt úlofat 'uten tillatelse'; jf. også uløyves
BETYDNING OG BRUK
1 
adverb, dialektalt
 uten lov
; uten tillatelse
SITATER
  • du ved jo, jeg ikke gaar ulovendes
     (Jonas Lie Gaa paa! 173 1882)
  • de hadde ulovendes været en sving utenfor øene. Egentlig hadde de ikke lov at seile andetsteds end inde paa havnen
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 99 1915)
  • den gang hun ulovendes … rendte land og strand
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 201)
2 
adjektiv, dialektalt
 som skjer, foretas uten tillatelse
; ulovlig
; forbudt
SITAT
  • [det var] som om hun gjorde en ulovendes og mislikt ting mot Kristen Kruke ved å være syk
     (Barbra Ring Eldjarstad 54 1931)
     | utilbørlig