ulluco
substantiv
BØYNINGen; ullucoen, ullucoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ullucoen
ubestemt form flertall
ullucoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ulju:´kå]
ETYMOLOGI
via spansk ulluco, fra quechua
BETYDNING OG BRUK
botanikk
flerårig, søramerikansk plante i familien Basellaceae med spiselige underjordiske knoller
| vitenskapelig navn Ullucus tuberosus