ulen adjektiv BØYNINGulent, ulne nøytrum ulent flertall ulne UTTALE[u:`l(ə)n] ETYMOLOGI trolig avledet av dialektalt ul (substantiv) 'skjemt smak på kjøtt og flesk; skjemt mat' eller ule 'bli kvalm; gjøre kvalm; lukte skjemt' med suffikset -en BETYDNING OG BRUK sjelden i forråtnelse ; ul SITAT harske, ulne, grønsaltede skinker (Henrik Ibsen En folkefiende 157 1882)
