ukrainer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ukraineren, ukrainere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ukraineren
ubestemt form flertall
ukrainere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ukra-i:´nər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ukraina med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra Ukraina
; innbygger av Ukraina
SITATER
-
både ukrainere, baltere, georgiere, armeniere, usbeker [kan] med stor rett … hevde at deres egen kultur er minst like gammel og på mange felter like rik som den russiske
-
etniske ukrainere har gått mann av huse for å gi sin stemme for uavhengighet(Aftenposten 1991/558/9/1)