Det Norske Akademis Ordbok

ukjennelig

ukjennelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uçe´n:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av kjennelig
BETYDNING OG BRUK
som ikke kan kjennes igjen (på grunn av forandring, maskering, forkledning e.l.)
; ugjenkjennelig
SITATER
  • han [lå] der oprevet og ukjendelig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 442)
  • ned i det kolde, kulsorte vand? Og så til våren flyde op, styg, ukendelig, med affaldet hår
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 114 1879)
  • [dyrene] var ukjendelige av rim i skjeg og ragg
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 202 1919)
  • Saul gjorde seg nå ukjennelig og tok på seg andre klær
     (1 Sam 28,8)
  • når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster
     (Matt 6,16; 2011: forsømmer sitt utseende)
  • hans stemme var ukjendelig
     (Amalie Skram Samlede Værker II 477)
  • «Puh, tror du ikke det kvindfolket kunde være inmarje nok til at farve haaret sit brunt for at bli ukjendelig?»
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 64 1919)
  • saa maa De bli sjømand igjen. Rig Dem ut saa ukjendelig som mulig
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 104)
  • da han trillet nedover sandtaket utløste han et skred som begrov ham for tid og evighet, og om ikke lenge ville han være gjort ukjennelig av de små børstelignende krypene som lever i sand
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)