Det Norske Akademis Ordbok

uhøflighet

uhøflighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uhøfligheten, uhøfligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uhøfligheten
ubestemt form flertall
uhøfligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uhøflig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uhøflig
; manglende høflighet
SITATER
  • mannen kan få skilsmisse [om hustruen har utvist] uhøflighet mot svigerforeldrene [i Japan]
     (A-magasinet 24.05.1928/11)
  • mor var ømfintlig overfor mye, høy musikk, skarpe farger, rot og uhøflighet
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2 
uhøflig opptreden, handling, ytring e.l.
SITATER
  • man [burde] vogte sig for at besvare denne [høflighet] med en uhøflighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 102)
  • Michal bukket så alle kunne se det var en tilsiktet uhøflighet, og gikk langsomt de femten skrittene frem til anklageboksen
     (Terje Stigen Monolitten 126 1988)
  • Stemmen i telefonen blir stille, som om den grunner over om dette var ment som en uhøflighet
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)